Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nordlandsforskning - les mer.

En nasjonal koordinering må til for at hele Norge skal kunne nå klimamål, hevder forskere. Bildet viser barn som demonstrerer med klimabrøl foran Stortinget høsten 2019.

Kommuner trenger hjelp av staten til å nå bærekraftsmål

De fleste kommuner og fylkeskommuner har ennå ingen planer om hva de skal gjøre for å nå mål om bærekraft innen 2030.

Det viser en rapport om hvordan FNs bærekraftsmål implementeres i regional og kommunal planlegging.

Regjeringen forventer at kommuner og fylkeskommuner legger bærekraftmålene til grunn for sin planlegging, men både kommuner og fylkeskommuner er i en tidlig fase og befinner seg fortsatt stort sett på et strategisk nivå.

Det er også store variasjoner i hvor langt de ulike kommunene og fylkeskommunene har kommet gang med hvordan arbeidet skal gjøres.

– Mens noen få kommuner og fylkeskommuner ligger i front og kan vise til et systematisk arbeid med implementeringen av bærekraftsmålene over flere år, befinner mange seg fremdeles i startgropa og er usikre på hvordan de kommer i gang, sier forsker Aase Kristine Lundberg.

Hun er en av forskerne bak rapporten fra Nordlandsforskning, som er utarbeidet på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Ulike behov og utfordringer

Hun leder dessuten forskningsprosjektet Field of goals, som skal utvikle et rammeverk for implementering av FNs bærekraftsmål i lokal og regional planlegging.

– Det er altså stor strekk i laget. Dette gjør at behovene og utfordringene er svært ulike for de 365 kommunene og 11 fylkeskommunene i landet, sier Lundberg.

Hovedinntrykket er at kommunene leder an og at fylkeskommunene generelt har kommet noe kortere.

I tillegg viser rapporten at større kommuner generelt er mer positive til å bruke bærekraftsmålene som styringsverktøy for politikk og prioriteringer.

– Fraværet av gode eksempler fra små kommuners arbeid gjør at det mangler gode rollemodeller for nettopp de små kommunene, sier Lundberg.

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Tilgjengelige verktøy

Alt i alt er behovet stort for en tydeligere stemme og koordinering fra nasjonalt hold om hva som faktisk forventes av kommunene og fylkeskommunene.

– Det etterlyses bedre kunnskap og kompetanse om hvordan bærekraftsmålene kan implementeres lokalt og regionalt. Vi vil derfor anbefale at det settes i gang ulike tiltak for å heve kunnskapen og kompetansen, sier Lundberg.

Arbeidet for å heve kunnskapen er allerede i gang.

I september arrangerte Distriktssenteret webinar for fylkeskommuner og kommuner, der blant andre Nordlandsforskning fortalte om verktøy, metoder og praktiske erfaringer når det kommer til å bruke FNs bærekraftsmål i kommunal og regional planlegging.

Webinarene er tilgjengelig for alle på nettsidene til Distriktssenteret.

– Det var over 300 deltakere på webinaret om regional planlegging, så interessen er stor, sier Lundberg.

Globalt og lokalt i sammenheng

Selv om fokus rettes mot lokale og regionale planer, minner Lundberg på at grunnlaget i Agenda2030 må ivaretas. I 2015 ble agendaen med de 17 bærekraftsmålene vedtatt av alle FNs medlemsland. Bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng.

På regjeringens nettsider står det at et sentralt prinsipp i 2030-agendaen er at ingen skal utelates. De mest sårbare og marginaliserte menneskene og gruppene i verden skal inkluderes i utviklingen. Bærekraftsmålene krever felles innsats fra myndigheter, sivilsamfunn, privat sektor og akademia i alle land.

– Bærekraftsmålene er globale og må oversettes slik at de blir lokalt og regionalt relevante og fører til handling, sier Aase Kristine Lundberg.

Referanse:

Aase Kristine Lundberg mfl.: Strekk i laget: En kartlegging av hvordan FNs bærekraftsmål implementeres i regional og kommunal planlegging, NF rapport nr.: 7/2020

FNs bærekraftmål. FN-sambandet, 2020.

Powered by Labrador CMS